Hestene som terapeuter
Kvitemyr, avl og drømmer
I 2010 da familien vår flyttet til Kvitemyr Gard hadde vi store drømmer, vi skulle drive gård, avle Frederiksborghester, trene dem og ha en riktig hestegård. Vi kjøpte to hopper begge kåret 1 klasse . Scarlett O’Hara og Tørrildhavens Maja hvor sistnevnte var bedekket i Danmark og kom drektig til oss.
I mars 2012 fikk Lena diagnosen kreft, leukemi, som satte en stopper for det meste. Positive som vi var trodde vi at dette skulle gå over med nymoderne immunterapipiller, men det skulle hardere lut til. Lena kjempet for livet, og var ikke i stand til å gjøre arbeid hverken med hester eller gården, og vi måtte begrense hester på stallen. De oppstallede flyttet ut, og Cardhu, Tørrildhavens Maja sitt føll ble hastig solgt. Vi var selvsagt triste for det, for vi gledet oss til å se hvordan han utviklet seg og hadde en vag drøm om han som vår fremtidige avlshingst.
Han lovet så godt, var så harmonisk og vakker og med et deilig temperament. Men vi innså at han måtte selges, salgssum betydde ingenting for oss slik situasjonen var, og vi håpet inderlig at den nye eieren ville bringe Cardhu opp enten rideteknisk eller som avlshingst. Som 2,5 åring var han i Danmark for kåring. De danske dommerne likte Kvitemyrs Cardhu veldig godt og han ble belønnet med en pen bedømming, hvor dommerne blant annet sa "passende stor, vellinjert hingst av god type". Han fikk hele 8 i helhet og 1 års avlsgodkjennelse, jippi! Kanskje blir han avlshingst? Vi brukte han på Scarlett O’Hara, som fikk KM Conell.
Dette er historien om hvordan våre Frederiksborghester hjalp Lena gjennom en hard tid i våre liv med livstruende sykdom. De har vært fysioterapeuter, PT’er, psykologer og støttende venner. Det høres rart ut tenker du, men her er historien.
Tørrildhavens Maja skulle vise oss at hun har flere talenter. Som 19 åring konkurrerte hun både i kjøring, dressur og i distanse, som den eneste hesten på Frederiksborghestenes ranglister med delatgelse i 3 ulike grener samme år.
Lenas terapauter
Våren 2013, et år etter diagnosen var Lena ‘frisk nok’ til å gjennomgå en beinmargstransplantasjon på Rikshospitalet. Det skulle bli hennes livredning, men først skulle cellegiften bryte henne helt til bunns. Etter 2 måneder innlagt på Rikshospitalet greide hun knapt å gå, men ville så gjerne ri og det ble etter hvert terapiridning som skulle bygge henne opp igjen. Terapihestene falt ikke i smak da hun savnet de deilige bevegelsene til våre hester og tok med Tørrildhavens Maja til terapiridning. Hun var så tålmodig på terapiridningen og travet så mykt og svingende. Dette var lykken for Lena, lykken å kunne ri igjen etter mange måneder alt for syk, selv om det ‘bare’ var terapiridning. Dette var begynnelsen på igjen å bli ‘seg selv’. Det var også fortvilende, for selv om rideteorien satt, så lystret ikke kroppen.
Lena greide etter hvert å løfte en lett bomløs sal opp på hesten og begynte og ri hjemme også. Maja var utrolig tålmodig, det føltes som hun skjønte at Lena trengte all goodwill. Maja sine flytende deilige bevegelser gjorde at hun greide å ri uten hverken å ha balanse eller muskulatur. Maja skulle også vise seg å ha talent for mer.
Vi begynte å trene dressur og mer kondisjonstrening, som har resultert i konkurranser både i dressur, distanse og kjøring. Tenk at vi ikke så alle Majas talenter tidligere? Hun lærte å gå både versader, travers i skritt, skrittepiruetter og lage noen krappe svinger i galopp, som kanskje engang kan blitt til galopppiruetter? For Tørrildhavens Maja er alder ingen hindring. Hun har utviklet seg masse og brukes både på helgekurs i klassisk dressur og går bakkesprangtimer, både med Tore og Lena. Denne hesten er så klok og tilpasser seg rytterens kunnskapsnivå. Hun er morsom å ri både for en erfaren rytter og en nybegynner.
De danske dommerene likte Cardhu veldig godt, og vi kunne reise hjem med kåret hingst og 1 års avlsgodkjennelse.
Lena greide etterhvert å løfte en lett bomløs opp på hesten og begynte å ri hjemme også.
En stor dag. Vi feirer et Lena endelig kan komme ut av isolatet der hun lå under sterk medisinering i flere uker. Posen i stativet inneholder alt av næring, da hun ikke var i stand til å spise selv på flere uker.
Etter 2 måneder innlagt på Rikshospitalet greide hun knapt å gå. Både hestene og familien var enormt viktige støttespillere.
Ny PT ansatt
Med tiden begynte Lena å skritte Scarlett på tur og dette utviklet seg til å bli distansetrening. Det føltes som hun sa: ‘Kom nå! Nå skal du og jeg trene’. Av og til skrittet de tur i timesvis, som en lang terapitime med innlagt mindfullness. Scarlett er uredd og man kan stolte på at hun ville bære rytteren hjem om om Lena ble for sliten, for det ble hun ofte, og Scarlett bar trofast Lena hjem. Det var alltid Scarlett som hadde det psykiske overskuddet i treningen. For Scarlett finnes ingen virkelige farer, hun går alltid forbi alt. Scarlett nådde til MB, 80 km i distanse, før hun nå er avlshoppe på fulltid og fikk i 2020 KM Chanteur.
Bildet er fra Scarlett tok 2. plass i 60 km distanse. Scarlett nådde til MB, 80 km i distanse, før hun nå er avlshoppe på fulltid og fikk i 2020 KM Chanteur
Fatique og en kropp som ikke vil lystre
Fortsatt mange år etter transplantasjonen har Lena fatique, smerter og plager i kroppen. Maja er den som har bragt henne fram igjen ridetekninsk etter beinmargstransplantasjonen, og Maja er den hesten som gikk flest konkurranser i 2019, i en alder av 19 år. Da Lena kom ut av Rikshospitalet virket lite i kroppen hennes. I mange måneder var hun virkelig dårlig. Hadde hun glemt mobiltelefonen på nattbordet i 2 etasje om morgenen, ventet hun til Tore kom fra jobb for å hente den, for hun greide ikke å gå trappa to ganger på samme dag. Lena kunne ikke rydde ut av oppvaskmaskinen, det var for tungt å bøye seg etter tallerkenene for så å strekke seg opp i kjøkkenskapet. Hestene har en stor del av æren for at Lena klart å trene seg til så god form som hun har nå, fra å være uten muskler, uten balanse til å ha startet å konkurrere. Det koster fortsatt å trene selv om Lena har nådd en ganske fin form igjen. Fortsatt har hun mange dårlige perioder, hvor ridning er helt utelukket, hvor hun er stiv som en stokk, og beveger seg som om hun var 90 år og hodet er fullt av krystallsyke. Hestene våre er heldigvis slik at de tåler fri noen dager, til Lena er klar igjen.
Ei god boble
Livet tar inniblant overraskende retninger. Våre drømmer for fremtiden måtte gjennom en alvorlig revidering. Mange tårer ble tørket mens denne artikkelen ble skrevet, for dette er fortsatt følelsesladet for oss på Kvitemyr. Teksten kunne også handlet om familien, eller spesialistene på sykehusene, for de har alle virkelig vært enestående, men da hadde teksten blitt alt for lang.
Vi føler vi lever i ei god boble nå. Vi har fått gleden av å bli kjent med vår nye avlshingst Vestergårds Nilson og føllene etter han ser virkelig lovende ut. Vi har Sanza som ‘up-coming’ ridehest. Maja er i fin form og har begynt trening igjen etter siste føllet KM Sway.
Stor glede over vår hingst Vestergårds Nilson. Nå må vi bare håpe på at Lenas form holder godt nok til å fortsette treningen mot høyere klasser i dressur.